For de som ikke vet det, så er Ingrid Kristine min storesøster. Eller, hun skulle ha vært det.. I dag er det akkurat 16 år siden hun døde. Tenk at jeg kunne hatt en storesøster da? Hun hadde vært 17 år nå. Hun hadde blitt 17 ca 2 uker før jeg ble 14. Vi hadde kanskje hjulpet hverandre med å henge opp julelysene på altanen i morgen. Jeg hadde hatt en storesøster. Det er helt uforståelig å tenke på.

Det er på dager som dette, bursdagsdatoen og dødsdatoen, at jeg faktisk forstår hvor mye min lillebror betyr for meg. Tenk om han ikke hadde vært her heller? Jeg har mange ganger ønsket at jeg var enebarn og at Sondre ikke var min bror, men jeg er faktisk ubeskrivelig glad for det!

 

Ingrid Kristine - du skulle vært her.
Du skulle vært her og sett alle vennene mine. 
Du skulle vært her og plaget meg
sammen med dine venner.

Jeg hadde mottat det med glede
om jeg måtte for at du skulle være her.

Ingrid Kristine - Du skulle vært her..
.. her hos meg.



I helgen var jeg oppe hos mormor i Austfjorden (Sunnmøre) og besøkte masse slektninger. Hver gang jeg er der oppe får det meg til å tenke på hvor mange jeg har å være glad i, som også er glad i meg. Jeg var hos tante og onkel fra lørdag til søndag og så var jeg og besøkte Morten og Victoria hjemme hos besteforeldrene deres. Morten og Victoria er de beste tremenningene jeg kunne fått. De har faktisk samme dårlige humoren som meg.. Og morten er bare 9 timer eldre enn meg.

Anyway, Austefjorden er et ganske lite sted. Men det er en kirke der, og den kiren har en kirkegård, altså en gravplass. Der ligger Ingrid Kristine begravd. Det er så fint å stå der med den graven. Meg og mamma tente lys og sto og holdt rundt hverandre. Den steinen Ingrid Kristine har fant mamma og pappa i skogen. Det er den mest unike steinen jeg har sett. Den er liten og søt, akkurat som Ingrid Kristine er på bildet vi har i stuen.

Jeg har ingen bilder av Ingrid Kristine eller steinen siden jeg ikke har batteri på kameraet eller noe. Heller ingen bilder av rød-i-trynet-synnøve.

Jeg har fullt av tårer i øynene og bør kanskje slutte å skrive før jeg blir den nye "berit" med oversvømmelser.

synnøve




*alle bilder er fra weheartit.com*
----------------------------------------------------------------------- 

Selvtillit. Hva er det for noe? Jo, det er å ha tillit til seg selv. Selv - Tillit. Det er noe alle skulle hatt, men mange mangler. Det er alt for mange som sliter med selvtiliten. "Jeg er ikke tynn nok", "Jeg er ikke pen nok" eller "Jeg er ikke så populær som alle andre.

Dette var meg for et år siden (ikke meg på bildet, da). I 8'ende klasse. Selvtilliten min var - som vi sier i Bergen - HELT RÆVKJØRT! Jeg snakket aldri i Spansk-klassen - Redd for å si noe feil. Jeg turte aldri å dumme meg ut på tull en gang - Redd for at alle ville le på ordentlig. Men selvtilliten min er mye bedre nå. Eller den begynte vel å komme litt i 8'ende da meg og Mariam faktisk klarte å synge en sang forran hele A og B klassen + at jeg spillte gitar. Vi fikk STÅENDE applaus.


I begynnelsen av 9'ende klasse begynnte meg, Helene, Mariam og Amalie å sitte i gangen der helsesøster sitt kontor er, rett ved siden av klasserommet vårt. I begynnelsen likte jeg det ikke. Jeg så alle de andre sitte i store gjenger i aulaen. Jeg så de populære jentene sitte med guttene. Jeg skulle gitt masse for å bytte plass med dem. Nå stikker jeg den midterste fingeren langt opp i luften og driter i det! Jeg har forstått at det var akkurat DET som ga meg selvtillit. Det at jeg ikke var nede i aulaen og så de populære folkene jeg ikke kjente, men at jeg satt med mine aller beste venner og bare var meg selv. Jeg kunne ha sittet i bosskuret for den slags skyld, bare jeg hadde mine beste venner.



Jeg var veldig opptatt av magen min før. Den var for stor. Jeg likte den rett og slett ikke. Når jeg ser på bilder fra 6. klasse skammer jeg meg til 1000! Jeg gikk i bukser som var store fordi jeg ikke likte beina mine.. Jeg gikk ofte med hettegensere fordi jeg syns jeg var for tykk. Nå vet jeg at jeg ikke er det. Ja, jeg er overvektig, men det synes kke for meg. Vekten er bare et nummer til du kommer så høyt at det er helsefarlig. Jeg trener og jeg spiser sunt, men det har jeg egentlig alltid gjort. Formen er fin både innvendig og utvendig. Jeg har det bra!


Oh, yea I am!

Jeg er en helt annen person nå. Jeg er ikke redd for å si min mening. Jeg snakker i spansk-timene. Sier feil, men prøver igjen. Jeg tørr jo ikke å plutselig stå opp å synge forran hele klassen midt i timen eller noe sånt, men det trenger jeg ikke for å være fornøyd med meg selv. Jeg er den jeg er. Take it or leave it.

Er det noen som ikke har lært seg dette enda? Ja! Jeg ser ofte i facebook kommentarer:
1: Ååå, du er nydelig vennen!
2. Nei! Jeg er ikke pen, du er!
1. Nei, jeg er stygg. Du er mye penere.
2. Snakker du om deg selv?
Kan de ikke bare lukke munnen sin og si takk?

 







The final question: Jeg er fornøyd med meg selv! Er du?

synnøve





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011


KATEGORIER

· 99 answers · Blogg · blogger jeg leser · ekte bergensar · helene's blogginnlegg · hverdags · inspirasjon · kreating 2011/2012 · musikk · rett fra hjertet

LINKER



DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits